Nobelprisvinnere i kjemi fra 1901 til 1919
Topp 3 i henhold til 27 stemmer fra personer: Hermann Emil Fischer · Jacobus Henricus van 't Hoff · Svante August Arrhenius. (Oppdatert 19. feb. 2019.)
Hver Nobelprisvinner i kjemi mellom 1901 og 1919, med årstall og Nobelstiftelsens offisielle sitat. Hvilken oppdagelse tror du betydde mest?
Automatisk oversatt (original i English). Se originalen
Topp 17
-
1
Hermann Emil Fischer
1902. Som en anerkjennelse for de ekstraordinære tjenester han har ytt ved sitt arbeid med sukker- og purinsynteser.
-
2
Jacobus Henricus van 't Hoff
1901. Som en anerkjennelse for de ekstraordinære tjenestene han har ytt ved oppdagelsen av lovene for kjemisk dynamikk og osmotisk trykk i løsninger.
-
3
Svante August Arrhenius
1903. Som en anerkjennelse for de ekstraordinære tjenestene han har ytet for å fremme kjemien ved sin elektrolytiske teori om dissosiasjon.
-
4
Henri Moissan
1906. Som en anerkjennelse for de store tjenestene han ytet i hans undersøkelse og isolering av grunnstoffet fluor, og for adopsjonen i vitenskapens tjeneste av den elektriske ovn som ble kalt etter ham.
-
5
Wilhelm Ostwald
1909. Som en anerkjennelse for hans arbeid med katalyse og for hans undersøkelser av de grunnleggende prinsippene som styrer kjemiske likevekter og reaksjonshastigheter.
-
6
Theodore William Richards
1914. Som en anerkjennelse for hans nøyaktige bestemmelser av atomvekten til et stort antall kjemiske grunnstoffer.
-
7
William Ramsay
1904. Som en anerkjennelse for hans tjenester i oppdagelsen av de inerte gassformige elementene i luft, og hans bestemmelse av deres plass i det periodiske systemet.
-
8
Adolf von Baeyer
1905. Som en anerkjennelse for hans tjenester innen fremme av organisk kjemi og kjemisk industri, gjennom sitt arbeid med organiske fargestoffer og hydroaromatiske forbindelser.
-
9
Eduard Buchner
1907. For hans biokjemiske undersøkelser og hans oppdagelse av cellefri gjæring.
-
10
Ernest Rutherford
1908. For hans undersøkelser av grunnstoffenes oppløsning og radioaktive stoffers kjemi.
-
11
Marie Curie, født Skłodowska
1911. Som en anerkjennelse for hennes tjenester til fremme av kjemi ved oppdagelsen av grunnstoffene radium og polonium, ved isolering av radium og studiet av naturen og sammensetningene av dette bemerkelsesverdige elementet.
-
12
Victor Grignard
1912. For oppdagelsen av det såkalte Grignard-reagenset, som i de senere år har fremmet den organiske kjemiens fremgang.
-
13
Paul Sabatier
1912. For hans metode for å hydrogenere organiske forbindelser i nærvær av fint oppløste metaller, hvorved fremskrittet innen organisk kjemi har blitt langt fremme de siste årene.
-
14
Otto Wallach
1910. Som en anerkjennelse for hans tjenester til organisk kjemi og kjemisk industri ved hans pionerarbeid innen alicykliske forbindelser.
-
15
Alfred Werner
1913. Som en anerkjennelse for hans arbeid med koblingen av atomer i molekyler som han har kastet nytt lys over tidligere undersøkelser og åpnet opp for nye forskningsfelt, spesielt innen uorganisk kjemi.
-
16
Fritz Haber
1918. For syntese av ammoniakk fra dets elementer.
-
17
Richard Martin Willstätter
1915. For sine undersøkelser om plantepigmenter, spesielt klorofyll.
Hvordan er denne rangeringen ordnet? Etter folks stemmer: hver ▲ legger til et poeng og hver ▼ tar bort ett. Hvem som helst kan stemme og legge til det som mangler.
Er det noe som mangler?
Kommentarer (9)
Marie Curie's second Nobel, in a different science!
Ostwald and catalysis, foundational.
Emil Fischer, sugars and purines.
Ramsay and the noble gases.
Rutherford won in chemistry even though he considered himself a physicist.
Grignard reagents, every organic chemistry student knows them.
Fritz Haber's prize is a complicated one...
Arrhenius and the greenhouse effect, way ahead of his time.
Van 't Hoff, first ever Chemistry Nobel.