Nobelprisene i kjemi på 70-tallet
Topp 3 i henhold til 12 stemmer fra personer: Luis Federico Leloir · Christian B. Anfinsen · Gerhard Herzberg. (Oppdatert 20. aug. 2020.)
Alle vinnere av Nobelprisen i kjemi mellom 1970 og 1979, med årstall og offisiell motivasjon fra Nobelstiftelsen. Hvilken oppdagelse synes du er den viktigste?
Automatisk oversatt (original i Español). Se originalen
Topp 15
-
1
Luis Federico Leloir
1970. For hans oppdagelse av sakkarid-nukleotider og deres rolle i karbohydratbiosyntese.
-
2
Christian B. Anfinsen
1972. For hans arbeid med ribonuklease, spesielt angående sammenhengen mellom aminosyresekvensen og den biologisk aktive konformasjonen.
-
3
Gerhard Herzberg
1971. For hans bidrag til kunnskapen om den elektroniske strukturen og geometrien til molekyler, spesielt frie radikaler.
-
4
Stanford Moore
1972. For hans bidrag til forståelsen av sammenhengen mellom den kjemiske strukturen og den katalytiske aktiviteten til det aktive sentrum av ribonukleasemolekylet.
-
5
Ernst Otto Fischer
1973. For hans banebrytende arbeid, utført uavhengig, i kjemien til organometaller, kalt "sandwich"-forbindelser.
-
6
Herbert C. Brown
1979. For utvikling av bruk av forbindelser som inneholder henholdsvis bor og fosfor som viktige midler i organisk syntese.
-
7
William Howard Stein
1972. For hans bidrag til forståelsen av sammenhengen mellom den kjemiske strukturen og den katalytiske aktiviteten til det aktive sentrum av ribonukleasemolekylet.
-
8
Geoffrey Wilkinson
1973. For hans banebrytende arbeid, utført uavhengig, i kjemien til organometaller, kalt "sandwich"-forbindelser.
-
9
Paul Flory
1974. For hans teoretiske og eksperimentelle arbeid, grunnleggende i den fysiske kjemien til makromolekyler.
-
10
Vladimir Prelog
1975. For hans forskning på kiraliteten til organiske molekyler og deres reaksjoner.
-
11
Ilya Prigogin
1977. For hans bidrag til termodynamikk uten likevekt, spesielt teorien om dissipative strukturer.
-
12
Peter D. Mitchell
1978. For hans bidrag til forståelsen av biologisk energioverføring gjennom formuleringen av kjemiosmotisk teori.
-
13
Georg Wittig
1979. For utvikling av bruk av forbindelser som inneholder henholdsvis bor og fosfor som viktige midler i organisk syntese.
-
14
John Cornforth
1975. For hans arbeid med stereokjemien til enzymatisk katalyserte reaksjoner.
-
15
William Lipscomb
1976. For sine studier om strukturen til boraner, som bidrar til å forstå problemer knyttet til kjemisk binding.
Hvordan er denne rangeringen ordnet? Etter folks stemmer: hver ▲ legger til et poeng og hver ▼ tar bort ett. Hvem som helst kan stemme og legge til det som mangler.
Er det noe som mangler?
Kommentarer (1)
Leloir, orgullo argentino.