Nobelprisene i fysiologi eller medisin på 60-tallet
Topp 3 i henhold til 1 stemme: Francis Harry Compton Crick · Frank Macfarlane Burnet · Peter Brian Medawar. (Oppdatert 29. apr. 2023.)
Alle vinnere av Nobelprisen i fysiologi eller medisin mellom 1960 og 1969, med årstall og offisiell motivasjon fra Nobelstiftelsen. Hvilken oppdagelse synes du er den viktigste?
Automatisk oversatt (original i Español). Se originalen
Topp 25
-
1
Francis Harry Compton Crick
1962. For hans oppdagelser om den molekylære strukturen til nukleinsyrer og dens betydning for overføring av informasjon i levende materie.
-
2
Frank Macfarlane Burnet
1960. For hans oppdagelser om ervervet immunologisk toleranse.
-
3
Peter Brian Medawar
1960. For hans oppdagelser om ervervet immunologisk toleranse.
-
4
Georg von Bekesy
1961. For hans oppdagelser av den fysiske stimuleringsmekanismen i sneglehuset.
-
5
James Dewey Watson
1962. For hans oppdagelser om den molekylære strukturen til nukleinsyrer og dens betydning for overføring av informasjon i levende materie.
-
6
Maurice Hugh Frederick Wilkins
1962. For hans oppdagelser om den molekylære strukturen til nukleinsyrer og dens betydning for overføring av informasjon i levende materie.
-
7
John Carew Eccles
1963. For hans oppdagelser om de ioniske mekanismene for eksitasjon og inhibering av membranen til cellene i de perifere og sentrale delene av nerven.
-
8
Alan Lloyd Hodgkin
1963. For hans oppdagelser om de ioniske mekanismene for eksitasjon og inhibering av membranen til cellene i de perifere og sentrale delene av nerven.
-
9
Andrew Fielding Huxley
1963. For hans oppdagelser om de ioniske mekanismene for eksitasjon og inhibering av membranen til cellene i de perifere og sentrale delene av nerven.
-
10
Konrad Bloch
1964. For hans oppdagelser om mekanismen og reguleringen av kolesterol- og fettsyremetabolismen.
-
11
Feodor Lynen
1964. For hans oppdagelser om mekanismen og reguleringen av kolesterol- og fettsyremetabolismen.
-
12
François Jacob
1965. For hans oppdagelser om genetisk kontroll av enzymsyntese og virussyntese.
-
13
André Lwoff
1965. For hans oppdagelser om genetisk kontroll av enzymsyntese og virussyntese.
-
14
Jacques Monod
1965. For hans oppdagelser om genetisk kontroll av enzymsyntese og virussyntese.
-
15
Peyton Rous
1966. For hans oppdagelse av tumor-induserende virus.
-
16
Charles Brenton Huggins
1966. For hans oppdagelser om hormonbehandling av prostatakreft.
-
17
Ragnar Granitt
1967. For hans oppdagelser om de primære visuelle fysiologiske prosessene i øyet.
-
18
Haldan Keffer Hartline
1967. For hans oppdagelser om de primære visuelle fysiologiske prosessene i øyet.
-
19
George Wald
1967. For hans oppdagelser om de primære visuelle fysiologiske prosessene i øyet.
-
20
Robert W. Holley
1968. For hans tolkning av den genetiske koden og dens funksjon i proteinsyntese.
-
21
Har Gobind Khorana
1968. For hans tolkning av den genetiske koden og dens funksjon i proteinsyntese.
-
22
Marshall W. Nirenberg
1968. For hans tolkning av den genetiske koden og dens funksjon i proteinsyntese.
-
23
Max Delbrueck
1969. For hans oppdagelser om replikasjonsmekanismen og den genetiske strukturen til virus.
-
24
Alfred D. Hershey
1969. For hans oppdagelser om replikasjonsmekanismen og den genetiske strukturen til virus.
-
25
Salvador E. Luria
1969. For hans oppdagelser om replikasjonsmekanismen og den genetiske strukturen til virus.
Hvordan er denne rangeringen ordnet? Etter folks stemmer: hver ▲ legger til et poeng og hver ▼ tar bort ett. Hvem som helst kan stemme og legge til det som mangler.
Er det noe som mangler?
Kommentarer (12)
Monod, Jacob y Lwoff, el operón lac.
Delbrück, Hershey y Luria, los fagos.
Década clave para la biología molecular.
Burnet y Medawar, la tolerancia inmunológica.
Watson, Crick y Wilkins... y Rosalind Franklin ya había muerto.
Imprescindible para estudiantes de Medicina.
Huggins y el cáncer de próstata.
Hodgkin y Huxley, el potencial de acción, lo estudié en Fisiología.
Eccles, Hodgkin y Huxley en 1963, neurociencia pura.
Békésy y el oído.
Nirenberg descifrando el código genético.
Peyton Rous esperó 55 años desde su descubrimiento.