De beste argentinske rockealbumene
Topp 3 i henhold til 7 stemmer fra personer: Dumhetens epoke — Delt · Sykkel — Serú Girán · Fisk 2 - Rabid fisk. (Oppdatert 29. mars 2026.)
Topp 10 av de 100 beste nasjonale rockealbumene til Rolling Stone Argentina, med Artaud som nummer én, og de essensielle klassikerne som fullfører listen.
Automatisk oversatt (original i Español). Se originalen
Topp 25
-
1
Dumhetens epoke — Delt
1993. Ricardo Mollo og Diego Arnedo, med sin versjon av «El arriero» og «Qué ves».
-
2
Sykkel — Serú Girán
1980. «Alice in the Country Song» og «Disarm and Bleed».
-
3
Fisk 2 - Rabid fisk
1973. Dobbeltalbum med hardrock og psykedelia.
-
4
Går fra sengen til stuen — Charly García
1982. Hans første soloalbum, med "No Bombardeen Buenos Aires."
-
5
Gulp! — Patricio Rey og hans Ricotta-runder
1985. Debuten til Redondos, egenutgitt.
-
6
Artaud - Mad Fish
1973. Egentlig et soloalbum av Luis Alberto Spinetta; nummer én på Rolling Stone Argentina.
-
7
Moderne klikk — Charly García
1983. Innspilt i New York, med «We continue hiting below» og «The dinosaurs».
-
8
Oktubre - Patricio Rey og hans Redonditos de Ricota
1986. El Indio Solari og Skay Beilinson, med «Ji hee hee» og «Fuegos de Octubre».
-
9
Delt etter lykke - Sumo
1985. Den offisielle debuten til Luca Prodan, med «The Dumb Blonde».
-
10
Tretti minutter av livet - Moris
1970. Mauricio Birabent og «El Oso», en av rockens grunnpilarer på spansk.
-
11
Dyresang — Soda Stereo
1990. «Lett musikk», «Te for tre» og trioens mest rocka lyd.
-
12
Høy smuss — Andrés Calamaro
1997. Innspilt i New York med "Flaca" og "Loco"; et av de bestselgende argentinske rockealbumene.
-
13
Hovedstedenes fett — Serú Girán
1979. Charly García og David Lebón mot medienes frivolitet midt i diktaturet.
-
14
Vinterbekjennelser - Sui Generis
1973. Charly García og Nito Mestre, med «Scratch the stones» og «When I start to be alone».
-
15
Livet - Sui Generis
1972. Debuten til duoen, med «Song for my death».
-
16
Kamikaze - Luis Alberto Spinetta
1982. Et av hans mest intime album, med «Barro kanskje».
-
17
Blødende fersken — usynlig
1975. Spinetta på sitt mest progressive stadium.
-
18
Skilt — Soda Stereo
1986. «American Blind» og gruppens kontinentale sprang.
-
19
En baión for det idiotiske øyet - Patricio Rey og hans Redonditos de Ricota
1988. «Beseirede vinnere» og «En hel pinne».
-
20
Puff - Gustavo Cerati
1999. Elektronikk, orkester og «Bro».
-
21
Byen med fattige hjerter - Fito Páez
1987. Skrevet etter drapet på bestemoren, oldemoren og husholdersken i 1986; Fitos mørkeste album.
-
22
Kjærlighet etter kjærlighet — Fito Páez
1992. Det mest solgte albumet i historien til argentinsk rock.
-
23
Apene ankommer - Sumo
1986. "Mañana en el Abasto" og "De gamle eddikene."
-
24
Manal - Manal
1970. Bluesrocken i Buenos Aires av Javier Martínez, Claudio Gabis og Alejandro Medina.
-
25
Mandel - Mandel
1969. Spinetta på 19 år, "Girl (Paper Eyes)" og klovnen på omslaget.
Hvordan er denne rangeringen ordnet? Etter folks stemmer: hver ▲ legger til et poeng og hver ▼ tar bort ett. Hvem som helst kan stemme og legge til det som mangler.
Er det noe som mangler?
Kommentarer (2)
Artaud primero, como en la lista de Rolling Stone Argentina. Spinetta es Dios.
Oktubre de los Redondos tan arriba, ¡bien ahí!