De mest kjente versene av Georges Brassens' sanger
Topp 3 i henhold til 270 stemmer fra personer: Elskere som kysser på offentlige benker, / Offentlige benker, offentlige benker · Men gode mennesker liker ikke når vi følger en annen rute enn dem · Se opp for gorillaen!. (Oppdatert 29. des. 2021.)
Fra «La Mauvaise Réputation» til «Copains d'abord» og «Please to be buried at the beach of Sète»: versene til Georges Brassens (1921–1981) som alle kjenner i Frankrike, med sangen og utgivelsesåret.
Automatisk oversatt (original i Français). Se originalen
Topp 11
-
1
Elskere som kysser på offentlige benker, / Offentlige benker, offentlige benker
Sangen "The Lovers of the Public Benches" (1953).
-
2
Men gode mennesker liker ikke når vi følger en annen rute enn dem
Sangen "La Mauvaise Reputation" (1952).
-
3
Se opp for gorillaen!
Sangen "The Gorilla" (1952).
-
4
Stakkars Martin, stakkars elendighet, / Grav jorden, grav tid!
Sangen "Pauvre Martin" (1953).
-
5
Tiden spiller ingen rolle, / Når du er dum, er du dum
Sangen "Time Matters" (1961).
-
6
Ved siden av treet mitt, / levde jeg lykkelig
Sangen "At mitt tre" (1955).
-
7
Nei, det var ikke flåten / Medusa, denne båten
Sangen "Les Copains d'abord" (1964).
-
8
Denne sangen er din, / Du Auvergne som uten seremoni / ga meg fire trestykker / Da det var kaldt i mitt liv
Sang "Song for Auvergnat" (1954).
-
9
Er det for mye å forlange: på min lille tomt, / Plant gjerne en slags furu
Sangen "Be om å bli begravet på stranden i Sète" (1966).
-
10
Dø for ideer, ok, men en langsom død
Sangen "Dying for Ideas" (1972).
-
11
Jeg har æren av / ikke å be om hånden din
Sangen "The Non-Proposal" (1966).
Hvordan er denne rangeringen ordnet? Etter folks stemmer: hver ▲ legger til et poeng og hver ▼ tar bort ett. Hvem som helst kan stemme og legge til det som mangler.
Er det noe som mangler?
Kommentarer (9)
« Mourir pour des idées, d'accord, mais de mort lente » : on devrait l'apprendre à l'école, celle-là.
Les Copains d'abord en dernier de la soirée, c'est obligatoire chez nous.
La Non-Demande en mariage est sous-estimée. C'est la plus belle chanson d'amour qui refuse le mariage.
Chanson pour l'Auvergnat, ça me fout les larmes aux yeux à chaque fois. Rien que la voix et la guitare.
Il manque « Les Passantes », non ?
Les Passantes, c'est un poème d'Antoine Pol, Brassens l'a juste mis en musique. Pareil pour « Il n'y a pas d'amour heureux » d'Aragon.
Mon grand-père connaissait Le Gorille par cœur et le chantait à tous les repas de famille, au grand désespoir de ma grand-mère.
« Quand on est con, on est con »… Rien à ajouter, c'est toujours d'actualité.
La Supplique, c'est ma préférée. Je l'ai fait passer à l'enterrement de mon père, qui était de Sète. Tout le monde chantait à la fin.