Hannah Arendts mest kjente fraser
Topp 3 i henhold til 39 stemmer fra personer: Ondskapens forferdelige, ubeskrivelige og utenkelige banalitet. · Problemet med Eichmann var nettopp at mange var som ham, og at de verken var perverse eller sadistiske, men fryktelig og skremmende normale. · Essensen av totalitært styre, og kanskje av alt byråkrati, er å gjøre menn til funksjonærer og enkle tannhjul.. (Oppdatert 15. apr. 2021.)
Ondskapens banalitet, totalitarismens ideelle subjekt og den revolusjonære som blir konservativ dagen etter: de mest siterte frasene til Hannah Arendt, fra Totalitarismens opprinnelse, Eichmann i Jerusalem og Åndens liv.
Automatisk oversatt (original i Español). Se originalen
Topp 12
-
1
Ondskapens forferdelige, ubeskrivelige og utenkelige banalitet.
Eichmann i Jerusalem (1963), om Eichmanns siste ord.
-
2
Problemet med Eichmann var nettopp at mange var som ham, og at de verken var perverse eller sadistiske, men fryktelig og skremmende normale.
Eichmann i Jerusalem (1963), epilog.
-
3
Essensen av totalitært styre, og kanskje av alt byråkrati, er å gjøre menn til funksjonærer og enkle tannhjul.
Eichmann i Jerusalem (1963).
-
4
Når en forbrytelse har dukket opp for første gang, er det mer sannsynlig at den dukker opp igjen enn den første dukket opp.
Eichmann i Jerusalem (1963), epilog.
-
5
Politiske spørsmål er for alvorlige til å overlates til politikere.
Menn i mørke tider (1968).
-
6
Han klarte ikke å si en eneste setning som ikke var en klisjé.
Eichmann i Jerusalem (1963), kapittel III, om Eichmann.
-
7
Det ideelle subjektet for totalitarisme er ikke nazisten eller den overbeviste kommunisten, men snarere en som ikke lenger skiller mellom fakta og fiksjon.
Opprinnelsen til totalitarisme (1951).
-
8
Den triste sannheten er at det meste av ondt gjøres av mennesker som aldri bestemte seg for å være gode eller dårlige.
Åndens liv (1978), "Thinking."
-
9
Den mest radikale revolusjonære vil bli en konservativ dagen etter revolusjonen.
The New Yorker, 12. september 1970.
-
10
Under skremmende forhold underordner de fleste seg, men noen gjør det ikke.
Eichmann i Jerusalem (1963), kap. XIV.
-
11
Tilgivelse er nøkkelen til handling og frihet.
Tilskrevet: samlet i en sitatordbok fra 1989, uten det eksakte arbeidet.
-
12
Makt og vold er motsetninger; der den ene dominerer fullstendig, er den andre fraværende.
Om vold (1970).
Hvordan er denne rangeringen ordnet? Etter folks stemmer: hver ▲ legger til et poeng og hver ▼ tar bort ett. Hvem som helst kan stemme og legge til det som mangler.
Er det noe som mangler?
Kommentarer (1)
Lo de la banalidad del mal lo leí en la carrera y me cambió la forma de ver las noticias. Muy recomendable Eichmann en Jerusalén, se lee mejor de lo que parece.