De mest kjente versene til Eugenio Montale (med poesi)
Topp 3 i henhold til 26 stemmer fra personer: Hør på meg, dikteren vinnere / beveger seg bare blant planter / med lite brukte navn. · Jeg har ofte møtt smerten ved å leve: / det var den kvalt gurglende bekk, / det var sammenkrølling av det uttørrede / blad, det var den falne hesten. · Dette er det eneste vi kan fortelle deg i dag / hva vi ikke er, hva vi ikke vil ha.. (Oppdatert 20. juni 2024.)
«Jeg har ofte møtt smerten ved å leve», «Dette er først i dag vi kan fortelle deg: hva vi ikke er, hva vi ikke vil ha» og «Jeg gikk ned og ga deg min arm, minst en million trapper»: versene av Eugenio Montale som alle husker, fra Ossi di seppia til Satura, med poesien de kommer fra.
Automatisk oversatt (original i Italiano). Se originalen
Topp 12
-
1
Hør på meg, dikteren vinnere / beveger seg bare blant planter / med lite brukte navn.
«Sitroner», Blekksprutbein (1925).
-
2
Jeg har ofte møtt smerten ved å leve: / det var den kvalt gurglende bekk, / det var sammenkrølling av det uttørrede / blad, det var den falne hesten.
«Jeg har ofte møtt smerten ved å leve», Blekksprutbein (1925).
-
3
Dette er det eneste vi kan fortelle deg i dag / hva vi ikke er, hva vi ikke vil ha.
«Ikke be oss om å snakke», Blekksprutbein (1925).
-
4
Tilfeldighetene, forbeholdene, / fellene, hånene til de som tror / at virkeligheten er det man ser.
«Jeg kom ned og ga deg armen min», Satura (1971).
-
5
Kanskje en morgen, når jeg går gjennom den glassaktige, tørre luften, snur meg, vil jeg se miraklet finne sted: / intetheten bak meg, tomrommet bak / meg.
«Kanskje en morgen går», Blekksprutbein (1925).
-
6
Geniet etterlater seg noen spor etter labben / som haren i snøen.
«Geniet», Satura (1971).
-
7
Jeg er her fordi jeg skrev poesi, et helt ubrukelig produkt, men nesten aldri skadelig.
Nobelpristale (1975).
-
8
Jeg gikk ned og ga deg armen min, minst en million trapper / og nå som du ikke er der er det tomhet ved hvert trinn.
«Jeg kom ned og ga deg armen min», Satura (1971).
-
9
Lykke oppnådd, vi går / for deg på forkant.
«Lykke oppnådd», Blekksprutbein (1925).
-
10
Den sanneste grunnen tilhører de som tier.
«Jeg kjenner tiden», Blekksprutbein (1925).
-
11
En uventet hendelse / er det eneste håpet.
«Før reisen», Satura (1971).
-
12
Det tar for mange liv å lage en.
«Sommeren», Anledningene (1939).
Hvordan er denne rangeringen ordnet? Etter folks stemmer: hver ▲ legger til et poeng og hver ▼ tar bort ett. Hvem som helst kan stemme og legge til det som mangler.
Er det noe som mangler?
Kommentarer (0)
Ingen kommentarer ennå. Vær den første!